Brillefint

Briller er fint. Eller synsredskaper i det hele tatt. Hvordan vi oppfatter verden rundt oss, henger nøye sammen med hva slags filter vi ser den gjennom.

Hva slipper filteret igjennom? Hva tar det vekk? Hvilken farge setter filteret på det vi tar inn?

Alle har vi noen skylapper. Det ser vi ikke så godt selv. Andre ser dine skylapper. Og du ser andres. Er man bevisst på dette, kan man for eksempel trekke følgende konklusjon:

Det er lurt å ta i bruk ulike synsredskaper. Det er smart å ha flere par briller.

Eller for å bruke fotospråket: Hva slags perspektiv velger du? Verden varierer, avhengig av om du skrur på en vidvinkellinse, telelinse, eller om du anlegger et makroperspektiv.

Hvordan ser vi hverandre?

Å dikte er å se. Det var Ibsen som sa det. Det går an å snu på det også: Å se er å dikte. For det vi ser, det turnerer vi i vår egen hjerne, og så lager vi en slags virkelighet ut av det. Vi sammenholder det med ting vi har sett før. Det vi ser ser vi i lys av det vi før har sett. Hva settes i førersetet? For det vil alltid være sånn at vi siler det vi ser; noe settes i høysetet, andre ting filtreres vekk.

Tunnelsyn, vidsyn, tvisyn, fjernsyn, attersyn, dobbeltsyn, dybdesyn, gangsyn, grunnsyn, gjensyn, hensyn- åh, du syn, hvor mange syn som finnes.

Helhetssyn er det også noe som heter. Det kan ofte være hensiktsmessig når mennesker møtes. I stedet for å klistre merkelapper på hverandre, kan man fokusere helhetlig på det andre mennesket. Selv mener jeg at helhetssyn og elevsyn bør sees på som nære slektninger.

Se helhetlig på en elev og du kan være med å løfte eleven opp (Ordet elev betyr nettopp ”Å løfte opp”). Se helhetlig på en elev og du vil også ofte oppleve at eleven er med å løfte deg opp.

Se det! Det var vel en oppløftende tekst.

Få ting er selvfølgelige

Lam

Den europeiske språkdagen

I dag er det den europeiske språkdagen. I år har de et spesielt fokus på språkleg mangfold og språkleg fridom.

En av foredragsholderne heter Liv Marie Schou. Hun er engasjert i hvordan IKT kan brukes på best mulig måte i utdanningen. På språkdagen ble hun bedt om å snakke om Facebook som et hjelpemiddel i undervisningen. 

Jeg undres hvorfor Gjennestad ser på det som et hinder i undervisningen...

Er det faglig og vitenskapelig fundert? Hva er de gode argumentene for en slik tilnærming til Facebook? Og hvem har egentlig bestemt at det må være sånn?

Mine viktigste fag er norsk og kommunikasjon. Det aller meste jeg har lært gjennom teori og praksis i disse fagene tilsier at Facebook burde være åpent tilgjengelig for elevene i undervisningen.

Schou driver flere nettsteder hvor hun skriver om Facebook i undervisningen.




http://livmarieschou.blogspot.com/

Hvor mye Power og Poeng er det i Power Point?

Aftenposten har en sak på dette. Det følger med en liten tv-presentasjon også. Den er vel verdt å se og kanskje dele og drøfte med elevene.

Lekse eller Lek!Se!

Hvor god er den gamle leksen? Hvorfor og hvordan gis lekser? Dette er spennende og viktige spørsmål å debattere.

Dagsavisen har kjørt flere runder med leksedebatt. Flere av innspillene kan være verdt å få med seg, som et grunnlag å tenke videre på.

Å gi lekser av gammel vane er iallfall en nokså dårlig grunn for å gi lekser.

Skal man først gi lekser, blir utformingen av dem viktig. Må det være arbeidsoppgaver fra læreboka?

Min påstand er at det er bedre å ikke gi lekser enn å gi lekser som ikke er gjennomtenkt.

Selv liker jeg best å se sånn på ordet lekse: Lek!Se!

Gjennom å gi hjemmeoppgaver som har et element av lek i seg, tror jeg elevene ser mer og lærer bedre. Jeg vet at det er sånn for mange elever, fordi jeg har spurt dem om det.

Det er også fint å gi lekser som kan løses på ulike nivåer. En og samme lekse kan utmerket godt utformes slik at de flinke får boltre seg, og de som er på et litt lavere nivå kan klare å løse oppgaven på sin måte.

Da slipper du å gi a, b og c-lekser. Vi kan jo kalle en slik leksemodell for A-Å-modellen.

Velkommen etter, Dagbladet

Kake- og sukkerdebatten raser nå i Dagbladet. Her på bloggen sier vi bare: Velkommen etter!

Denne viktige debatten har vi tatt tak i for lengst.

Istedenfor å si noe så kjedelig som Fysj, kake, spør jeg heller: Hva er din favorittkake? Svar gjerne i kommentarfeltet.