Lekse eller Lek!Se!

Hvor god er den gamle leksen? Hvorfor og hvordan gis lekser? Dette er spennende og viktige spørsmål å debattere.

Dagsavisen har kjørt flere runder med leksedebatt. Flere av innspillene kan være verdt å få med seg, som et grunnlag å tenke videre på.

Å gi lekser av gammel vane er iallfall en nokså dårlig grunn for å gi lekser.

Skal man først gi lekser, blir utformingen av dem viktig. Må det være arbeidsoppgaver fra læreboka?

Min påstand er at det er bedre å ikke gi lekser enn å gi lekser som ikke er gjennomtenkt.

Selv liker jeg best å se sånn på ordet lekse: Lek!Se!

Gjennom å gi hjemmeoppgaver som har et element av lek i seg, tror jeg elevene ser mer og lærer bedre. Jeg vet at det er sånn for mange elever, fordi jeg har spurt dem om det.

Det er også fint å gi lekser som kan løses på ulike nivåer. En og samme lekse kan utmerket godt utformes slik at de flinke får boltre seg, og de som er på et litt lavere nivå kan klare å løse oppgaven på sin måte.

Da slipper du å gi a, b og c-lekser. Vi kan jo kalle en slik leksemodell for A-Å-modellen.